31.5.10

Album 2009



Dette innlegget ble postet fra album i Picasa. Bildet er egentlig en link til et album. Bildet er et tilfeldig valgt bilde fra dette albumet. Men det var kanskje et greit valg.

Ei uhyggelig søvn

Jeg sovnet en gang bak rattet i bilen. Heldigvis gikk det bra. Men det kunne gått galt. Da jeg sov, hadde jeg fremdeles øynene oppe. Jeg så hva som skjedde. Jeg var på vei til grøfta. Jeg så alt. Jeg registrerte alt. Jeg var helt bevisst på hva som holdt på å skje. Men jeg brydde meg ingen ting. Jeg var helt likegyldig til at jeg var på vei til grøfta. Jeg var helt uberørt det faktuem at jeg var på tur til å skade både meg selv og bilen. Det brydde meg ingen ting om at jeg var på stø kurs til å gjøre meg selv stor skade og smerte med kanskje døden til følge. Det var dødsalvorlige ting som holdt på å skje, men jeg brydde meg ingenting.

Fra det øyeblikk jeg våknet, kom reaksjonene. Kursen ble korrigert så fort det lot seg gjøre. Det ble veldig alvorlig å tenke på hvilken uhyggelig tilstand jeg nettopp befant meg i.

Noe som er enda verre, er når dette skjer i det evige perspektiv. Denne søvnen kan arte seg på samme måte. Jeg har hørt om den brede vei som fører til fortapelsen og den smale som fører til himmelen. Å være fullstendig klar over at jeg er på vei til fortapelsen og likevel ikke bry meg noe om det. Det er uhyggelig. Så lenge jeg ikke bryr meg om jeg er på vei til fortapelsen, sover jeg en uhyggelig og dødelig søvn. Tenk å ikke bry seg noe om at jeg kommer til å tilbringe en evighet der ormen aldrig dør og ilden aldri slokker (Mark.9,48). En evighet i ildsjøen (Åp.20,15). Der hvor røken av deres pine stiger opp i all evighet (Åp.14,11).

I Jesu lignelse om de fem uforstandige og de fem kloke jomfruer, ser vi at søvnens tid i endetiden også kjennetegnes på at vi ikke lenger venter på Jesus. Tenk å "koma der og tru at alt er vel! Og der få sjå at man seg sjølv hev dåra. Men det ho ser forsent den tapte sjel!".

Nå siterte jeg et vers som jeg måtte i en eldre sangbok for å finne, men så kommer det et vers som heldivis står i de nyeste sangbøkene. "Å, tenk eingong kor stort at me får leva Og høyra at me kan den oljen få Som vil oss ljos på bryllupslampa gjeva, Så me med glede kan til porten gå!"





24.5.10

Negativ holdning til store søskenflokker

I samtale med kjente og ukjente spørres det gjerne hvor mange barn jeg har. Ikke for det, ryktene går gjerne i forveien og filtreres sikkert underveis. Dette er et tema som i de fleste tilfeller vekker interesse. Heldigvis er de aller fleste reaksjonene positive, og noen få er negative. Å ramse opp positive momenter med å ha mange barn, er lett. Men hva med de negative momentene?
Negative bemerkninger 
Når det antydes at det er trist at jeg har så mange barn, kommer det ikke så godt fram hva som skulle være så trist med det. Jeg bør selvfølgelig være flinkere til å spørre hvorfor det er trist med mange barn, men jeg blir litt forfjamset og satt ut når jeg hører slikt. Jeg kommer rett og slett ikke på å spørre.
Men hvilke negative kommentarer har jeg fått? De reaksjonene jeg har fått, har faktiske gjentatt seg, og derfor tror jeg ikke at holdningene som gjenspeiles er tilfeldige, men ganske utbredt.
To av kommentarene jeg får kommer gjerne i samme åndedrett: "Har du hørt om prevensjon?" og "Er du med i ei sekt?". Ellers kommer det kommentarer som på en eller annen måte gjenspeiler at 6 barn er for mange. Og gjerne ganske sterke antydninger om det rett og slett er uansvarlig å sette så mange barn til livs.

Lillebror har også 6 barn. Kona hans kom en gang med barna og ble stoppet av eldre dame som synes det var så kjekke og fine barn hun hadde med seg. "Dæm e vel itj dinj aill derran?" sa damen. "Jo", sa min svigerinne. "Nei, dæm en no itj dinj aillj i samman", sa dama. "Jo, dæm e minj aillj i samman", sa min svigerinne. Til slutt sa dama strengt; "Du lyg!", og gikk sin vei.
Alle disse bemerkninger fortjener ingen svar. De faller på sin egen urimelighet og røper i stedet noe hos den som uttaler bemerkningene som det heller bør reflekteres over.
Realisere seg selvMen videre er det verdt å merke seg at de som sier at det er trist med mange barn, riktignok har færre barn, men den mengden barn de selv har, får vi ikke høre et skjevt ord om og deres egne negative argumenter faller fort tilbake på dem selv. Hvem kan sette et absolutt grense for hvilket antall barn som er negetivt? Og når det gjelder det "positive" med å ha få barn, går det ofte ut på å realisere seg selv. Selv det å få barn, kan være en måte å realisere seg selv på: "Se, nå klarte jeg det også".


Abort og usunn holdning til å ta liv Mi mor kom til legen da hun gikk med lillesøster. "Hi du kommi før, skoill æ brukt kniven på dæ", sa legen. "Ja, det va dæffer æ itj kom før", sa mamma. Her er det ikke snakk om en avslappet holdning du finner hos de fleste, men aktiv holdning til drap. Har du tatt liv mange ganger nok, kan det faktisk se ut som synden tar slik overhånd at abortlegen faktisk aktivt går inn for å drepe. Bibelen forteller om at når vi ikke vil bøye oss for sannheten, fører Gud skammelige villfarelse og synder over oss. Legen har mange ganger hørt at du skal ikke drepe, men lovene ble ugudelig og tillot drap. Første gangene var det kanskje ikke så lett å drepe, men samvittigheten svekkes når samme synd gjentas. Han visste bedre, men trosset og syndet og vilfarelsen tok herredømme.
Lydig mot sannheten
Må vi alle erkjenne sannheten om at en egoistisk holdning er en avskyelig synd. Og det burde jo ikke være nødvendig å argumentere med at drap er avskyelig. Må vi gå til Jesus med synden og få tilgivelse. Må vi se verdien av barna. Gud selv velsignet mennesket og sa at de skulle være fruktbare. Hvis jeg ikke har fått tro at Gud kan og vil bevare barna, hadde det ikke vært greit å få et eneste barn. Jesus selv lærer oss noe helt speielt med barna. Uten at vi blir som barn, skal vi slett ikke komme inn i Guds rike. Som foreldre har vi mange ting å lære her som kan hjelpe oss å se det ene nødvendige. Samle deg ikke skatt hvor møll og rust tærer.

22.5.10

Garborgriket rundt 2010

Terrengsykkelrittet "Garborgriket rundt" på 80 km er nå gjennomført på tiden 2:54:46. Dette er mitt 5. sykkelritt, første gjennomført uten sekk. Det er også mitt korteste ritt.

Som du kan se av diplomen til venstre, ser det ut som jeg kom på 19. plass, men det er ikke helt sant. Det ble
19. plass i puljen som jeg fulgte. Den totale plasseringen ble 422. Med 2300 startende skulle ikke denne plasseringen være å forakte.

Været var perfekt. Et tynt skylag gav en sval sol og fin temperatur so
m gjordet at bekledning i kort ble helt perfekt.

Personlig synes jeg terrengsykling stedvis er litt humpete og foretrekker egentlig landeveisykling. Men det er kjekt når det er flere kollegaer som deltar.

Puljen startet i en fin fart. Men etter terrengbiten ved Melsvannet, forsvant de første i pulja. Jeg forsøkte å hente de inn igjen, men det kunne jeg bare spart meg for.

Terrengbiten langs Ålgårdsbanen ble også rolig og bedagelig. Her var det i alle fall ikke mulig med forbisykling. Men det gjorde egentlig ikke så veldig mye, for da fikk jeg jo hvilt meg litt før siste halvdel. Herfra fulgte jeg andre til brattkneika på Lyefjell. Herfra syklet jeg alene. Rett før mål var tok en av de som jeg syklet sammen med før Lyefjell igjen meg.

Jeg opplevde egentlig ikke noe sprekk og holdt stort sett en puls på rundt 160 hele rittet. Så jeg må si meg godt fornøyd med innsatsen. Men for å gjøre det best mulig på slike ritt er det tydeligvis smart å rykke før du skal ut i terreng, for når du er i terreng er det ikke like fristende med forbikjøring.

Bildet tatt av Inge Skaar er jeg i ferd med å sykle forbi en som går opp siste ekstrembakke på Lyefjell (Høie-Uelandtoppen). Jeg ba den gående pent om å gå til siden, for her var det bratt og løs grus. Utenfor det hårdtråkkede sporet midt i, hadde det nok blitt gåing for meg også. Bak meg sykler han som tok igjen meg på slutten og passerte målstreken like før meg. Likevel kom han 10 plasser før meg. Det sier litt om hvor tett målpasseringene er samlet sett på sluttiden rundt den jeg fikk.

Video ved høyeste punkt og over mål

16.5.10

Formiddagsmøte på Frøylands forsamlingshus

I dag kl 1030 hadde Den indre sjømannsmisjon (DISM) formiddagsmøte på Frøyland forsamlingshus. Til åpning ble det lest fra da Israelsfolket gikk gjennom rødehavet. Talen var fra Gal.2,19-21 også her supplert med hendelser fra 2. Mosebok, om tornebusken som ikke brant opp og kobberslangen.

9.5.10

Sangkveld i Oltedal kyrkje

Sangkveld med Odd Dubland i Oltedal kyrkje kl. 1900. Vi troppet opp hele familien denne gangen. selv om vi kom i god tid, var det temmelig fullt. Et musikklag fra Dirdal deltok også i tillegg til ekteparet Heien - foreldrene til Eskils klasseforstander. Sangen "Min säng skall bli om Jesus", ble utdelt og sunget som allsang til slutt. Arrangør var Nytt Liv Media.