25.12.08

Julekveld i Oltedal med peiskos og pipebrann

24.12 2008 er første julekveld i Oltedal for familien Berre. For første gang er svigerforeldre på besøk. Jueltreet er på plass, ferdigpyntet og større og flottere enn noen gang. Peis har vi ikke hatt før, så Jostein blir bedt om å fyre i peisen. Hyggen og julestemningen sprer til et klimaks i takt med tiltagende spraking fra peisen. Da kalkunen er fortært, er det blitt en merkelig god trekk i peisen samtidig som det ryker inn fra ovnen ved siden av. Vi åpner dører for å motvirke røykutvikling samt for å lufte ut, men det blir bare verre. Et glupt hode kommer på å sjekke på loftstua. Kristoffer springer opp, men bare klapper igjen døra med en gang. Der er det veldig mye røyk. Merkelig nok er har ingen røykvarslere begynt å pipe. Da jeg sjekker i ovnen på loftet, er den varm. Fra ovnsdøra ser man rett inn i skorsteinsløpet, og den er som ei ildkule. "pipebrann", roper jeg, et par minutter før røykvarslerne. Wenche ringer etter brannbil, og de er her på kun kort tid. Når de er her, står flammer og gnistsprut opp pipa. De spruter litt vann mot pipa før de klatrer opp og bekjemper flammene med salt. Etter hvert feier de pipa, og tar ut flere bøtter med aske. Brannmannen som var først oppe, forteller at pipa var så tett at det knapt nok var plass til en knyttneve i hullet. Heldigvis er det lokal brannstasjon i Oltedal. Dessverre blir denne muligens nedlagt til fordel for en vannfontene i Ålgård. Feiervesenet her feier ikke skorsteiner hyppigere enn hvert fjerde år. Konklusjonen må nesten bli at feierutinene er moden for gjennomgang. Bortsett fra dette er Gjeldal en fin kommune å bo i...

20.12.08

Må musa gå i fella og ikke passe seg for den

Nå er forhåpentlig husets mus tatt. Den gikk nok i fella for noen dager siden, for det luktet ikke godt av den. Musefella med fangst kom til syne under en ommøblereing for å få plass til juletreet. Dette synes jeg ikke er trist, og jeg er ikke helt med på moralen til Alf Prøysens musevise om at musa ikke må gå i fella...

19.12.08

Gryterett

Her er alle samlet rundt kjøkkenbordet med julepresang fra arbeidsgiver midt på bordet.

Pakkefyll

Nå ryr det på med postens smart-pakker. Noe av innholdet har ikke julegavepapir på.

18.12.08

Deltagerpremie i miniatyrskyting


Her er premiering for deltagelse i miniatyrskyting. Ikke verst når prestasjonene var blant de dårligste.

14.12.08

julebrev 2008

Oltedal, 14.12.2008

Kjære venner, kjente og famile!

Her kommer julebrevet som i år har skiftet undertittel. Det heter ikke lenger familien Berre i Spydeberg, men familien Berre i Oltedal. Oltedals fasiliteter kan forhåpentligvis siles ut av nedenstående kontekst. Det er ikke bare i Oltedal det skjer. Det er vinterskiføre litt lenger opp i fjellet, søndagsskole i Maudal, jobbing i Sandnes og ferieavvikling til Trøndelag via Østlandets "gamle trakter".


Jostein (38)
Brevet får begynne med Jostein denne gang siden det er han som har gjort seg skyldig i adresseforandringen. Endringen er formelt sett ikke så stor; fortsatt offentlig ansatt og jobber med drifting av offentlig IT-system, heretter som kommueansatt i Sandnes kommune. Teknisk sett er Oltedal valgt som bosted på grunn av boligmarked. Personlig på grunn av at det er en dal og stemmer mer overens med oppvekstens stedsnavn og beskaffenhet. Men det begynner å bli vel langt til Trøndelag. Oltedal ligger i regionens nordøstre hjørne og heldigvis i riktig retning med tanke på reduksjon av luft- og veiavstanden til Trøndelag og verdens egentlige navle. Til høyre gyver Jostein løs på ei rot som står i veien for campingvogna.

Wenche (37)
Wenches valg av bosted hadde nok mer med husets innholdsmessige utrustning å gjøre. I september begynte Wenche også som kommuneansatt i Sandnes kommune. Jostein har ikke vært inne å tukla med kommunens IT-system for ansettelse, altså! Wenche jobber i småbarnsavdeling i den nyoppstartede Sandvedhaugen barnehage. Erfaring med egne 6 barn samt noe vikariering på barnehage i Spydeberg var tilstrekkelig grunnlag til snarlig ansettelse. De ble imponert da hun fortalte at hun i januar jobbet 60% i barnehage etter Jostein var reist til Rogaland og hun var alene med 6 barn. Til venstre er Wenche iført en drakt som hun har strikka selv.

Kristoffer (12)
Kristoffer reiser for første gang alene med fly til konfirmasjon i Trøndelag i mai. I august har han besøk av kameraten Marius fra Spydeberg. Han ble med etter at vi camperte der på tur hjem fra ferie. Etter at vi har fått oss nytt piano, tar Kristoffer Indianna og Tomas på fersken i det de står på tangentene og tramper Nordheimmusikk med føttene. Det var litt skjevt og skakt oppi pianoet etterpå. I september reiste Kristoffer med pappa til regionsykehuset i Oslo og fikk friskmeldt ryggen. Etter at mamma også begynte å jobbe, har Kristoffer ansvaret for husnøkkelen slik at de kommer inn etter skoletid. Kristoffer har til og med flere ganger hentet Indianna og Tomas i barnehagen. Til høyre er Kristoffer fanget av Andreas' hov.

Andreas (10)
Andreas fikk moblitelefon(950 96 730) til bursdagsgave i mars. Ketchup er veldig godt. Takket være ketshup, har det utvidet seg en ny horisont av middagsmat som smaker godt. Andreas ville ikke begynne på fotballtrening i høst, men jeg tror han er ganske interessert i fotball likevel og spiller en del med småbrødrene. Men det ender som oftest med at de minste kommer inn på grunn av stygge taklinger. Treffsikkerheten kan oppøves en god del. Det vitner et knust kjellervindu om, som sto 90 grader i forhold til skuddretning. Til venstre leker Andreas seg med vaffelkake.

Daniel (8)
I mai fikk vi kaniner. Daniel er den som er flinkest med å stelle dem. Hvis han en kveld oppdager at han har glemt kaninene, blir han fortvilet av bekymring for dem og får ikke roet seg før de i det minste har fått, om ikke stell, så i alle fall mat. "Nå er det lenge siden kaninene har fått gulrot, så nå må du kjøpe mer gulrøtter, mamma", kan Daniel si. Daniel var også flink til å bade i sommervarmen. Til høyre ser du Daniel som brannmann på brannvernsdagen i Oltedal.

Eskil (7)
I april reiser hele familien opp til Hunnedalen og er der litt i snøen og finværet. Eskil tar ut og fyker ned bakkene på akebrettet og treffer innertier'n på et "tihål". Ikke så greit å se slike hull. Akkurat som i berg- og dalbane, ble han plutselig vektløs. Med hendene i været og et hyl, ble han bare plutselig borte. I mai kom Eskil i nærkontakt med en liten hoggorm og "vart skræmt, ja". Heldigvis ble han ikke bitt. Til venstre bader Eskil i Oltedalselva.

Tomas (5)
I det vi  trosser den kalde vinden og går oss en tur i Spydeberg i januar, kommer det fra Tomas: "Kan vi ta oss en is". Tomas får elmotorsykkel mot at han slutter med narresmokk. Siden har han ikke rørt smokken. Men det var mer stas da barna senere fikk en brukt elbil som har hengt seg opp på hurtiggir. Tomas var vandt med å gå i barnehage i Spydeberg og var fornøyd med å begynne igjen i Oltedal i august. Til venstre bader Tomas på Stranda i Oltedal.

Indianna (2)
"Å, kor det bles", sier Wenche. "Å det bles" hermer Indianna. Tomas fornærmet Indianna og beklaget omsider motvillig til Indanna: "Jeg er lei meg". "Nei!", svarte Indianna strengt og bestemt, "Jeg er lei DEG.". Indianna sier ikke lenger "Ekkel", men ganske tydelig "Eskil" til Eskil. "Pappa skal spille på bægebægepesen" sier Indianna. Bægebægepesen betyr bærbare pc'n. Indianna var ikke helt frisk og sovnet stående mot sofaen med kun overkroppen og kosekaninen oppi. Ikke alltid like interessant å legge seg i senga si selv om man er liten og ikke helt frisk.

I august var alle barna med på en tur til en av de nærmeste utsiktspunktene. Her ser du bilde fra denne turen hvor vi ser ut over Oltedal. Hvis du ser godt etter, finner du en rød runding der vi bor.

Må vi ikke glemme "han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle (Rom. 8,32)."

God jul og godt nyttår fra Berre i Oltedal.

Jostein rømmegrøtside

Jostein rømmegrøtside
Ingredienser:
  • 6 (12) dl seterrømme
  • 12 dl hvetemel
  • 2,4 l H-melk
  • 1,5 ts salt
Tilbehør:
  • sukker
  • kanel
Fremgangsmåte:
  • kok opp rømmen under omrøring på 500w eller 7/10 effekt
  • Fortsett koking under lokk på 250w eller 2/10 effekt i 2 minutter
  • tilsett 100g av melet pr beger (3dl) rømme og rør til smøret pipler frem
  • skum av smørret og hold det varmt
  • tøm rømmen over til en større kasserolle og unngå å få med skove (brent rømmevelling) (Tidsbesparende med forhåndsvarmet melk her)
  • spe med melken og tilsett resten av melet. Effekt ikke over 1000w eller 5/10 effekt på stor plate
  • rør til grøten er jevn og la den koke i 5 minutter
  • hvis det er behov for å spe på med mer mel etter hvert, bør du koke i 10 minutter etterpå
  • smak den til med salt og server den med smøret, sukker og kanel på

Kommentar:
Kommentarene nedenfor er en samling av egne erfaringer. Det er greit å prøve å ikke gjøre samme feil flere ganger.

Mengde med rømme
Oppskriften over gir nok til familie med 6 små barn. Mengden rømme endres etter smak og behag. Lite rømme gir også en rimeligerer hverdagsgrøt da rømmen er det meste kontnadrivende for denne matretten. Mye rømme kan fort bli for sterkt for den som ikke er vandt til rømmegrøt, eller for de aller minste.

RømmefedtDet er viktig at rømmen er skikkelig varm før du har i mel. Hvis du rører i rømmen under oppvarming. Må den være mer gjennomvarmet før den begynner å koke. Dermed er den reelle varmen til slutt maksimal. Etter at melet er hatt i, må vellingen bearbeides til vellingen svømmer i fett. Dette er litt "arbeidsomt" men avgjørende for å få ut feita.

Oppvarming av melkDen store kaserollen som du tømmer rømmen over i, kan godt inneholde nesten all melke som har stått til oppvaming på 1/5 varme. Dette er meget tidsbesparende. Hvis den brenner seg, er det ikke spesilelt besparende. Derfor kan det være lurt å ikke koke grøten i samme kasserolle som melken ble varmet opp i. :)

Koking
For at det ikke skal bli så mye klumper i grøten, er det ikke lurt å tømme melet i grøten. Da har du bedre kontroll over at det kommer litt om gangen hvis du bruker neven til å drysse. Behold omtrent grøttykkelse ved å veksle ofte mellom å tilsette mel og melk. Når du er ferdig med tilsetting, erstatt vispen med grøtsleiv. Det må nesten være halv effekt på platen for å opprettholde koking på en såpass stor grøtmengde som ovenfor.

Mandel i grøten
Til jul er det fra mitt opphav tradisjon med mandel i rømmegrøt. Dette er svært populært blant barna siden det tilfaller presang til finner av mandel. Her er det visse regler som gjelder. Det er ikke så kjekt hvis det år etter år der den samme som får mandel. Hos oss er det også vanlig at den minste får grøt først, og de største sist. Når det samtidig intreffer den regelen at i den 2. eller 3. porsjonen havner mandelen, bør man rotere på rekkefølgen det øses opp.

-Jostein

11.12.08

Daniel lager marsjipanfigurer

Daniel har laget marsjipanfigurer på skolen i dag. En øyenstikker, en rød korsedderkopp og en fisk.

7.12.08

Komfyr gis bort

Komfyr gis bort mot avhenting. Den var i OK stand sist den var i bruk for et lite år siden. Det følger med to originale stekeplater og ei langpanne.

2.12.08

Mine 5 første prøveskudd i miniatyrskyting

I går ble deltok jeg for førte gang i mesterskap i miniatyrskyting. Bilde viser de fem første prøveskuddene. Dette er de første skuddene jeg har skutt i øvelsen, og første gang jeg har håndtert et gevær siden jeg var på rep. for omlag 13 år siden. Jeg fikk 137 av 300 mulige poeng.

28.10.08

Indianna sovner stående mot sofaen

Indianna var ikke helt frisk og sovnet stående mot sofaen med kun overkroppen og kosekaninen oppi. Ikke alltid like interessant å legge seg i senga si selv om man er liten og ikke helt frisk.

20.8.08

Fotoalbum 2008
Januar Bilder fra Solbakken barnehage i Spydeberg. Farvellbilder av Kjedeveien 24. Sjekk passordbelagt album for januar på Elitefoto.
Februar Det ble dessverre ikke tatt noen bilder i februar...
Mars Forsinket bursdagsfeiring for Kristoffer. Tur rundt Vassbotn. Bilde til venstre viser malstrømmen som et hull i vannoverflaten over inntaket til kraftverket i Oltedal. Ved siden av står det et skilt med bading forbudt. Det fristet absolutt ikke å bade akkurat her. Dette er en del av Oltedalsvannet som altså er vannmagasinet til kraftverket i Oltedal. Vannet blir ledet gjennom fjellet til Oltedal. Det er ingen snø i Oltedal, men masse snø og skiturer med de eldste guttene i Hunnedalen. Sjekk passordbelagt album for mars på Elitefoto.
April Skitur til Tomannsbu og hele familien på skitur til Hunnedalen. På bilde til høyre sitter vi og soler oss i det fine været mens vi drikker kakkao. Tur til Uburhedlaren. Vi får kaniner. Sofie fyller år. Sjekk passordbelagt album for april på Elitefoto.
Mai Bading i Oltedalelva. Tur til Gloppedalsura. Første 17. mai feiring i Oltedal. Sjekk passordbelagt album for mai på Elitefoto.
Juni Her sitter vi igjen med tre bilder fra ferieuke i Østfold hvor vi også stakk innom Sverige. Sjekk passordbelagt album for juni på Elitefoto.
Juli I juli hadde vi først besøk av feriegjester før vi selv reiste på ferietur med campingvog. noen Sjekk passordbelagt album for juli på Elitefoto.
August I august fortsatte vi feren fra Laberget videre til Bangdalen, Spydeberg og tilbake til Oltedal. I Oldtedal tok vi oss en tur på en knaus og tok bilde av bygda. Til venstre sitter barna og ser utover Oltedal og nyter den fine utsikten. Til og med Indianna er med på turen... Sjekk passordbelagt album for august på Elitefoto.

24.6.08

Styrkeprøven 2008
Her er en liten rapport hvordan deltagelse av Styrkeprøven 2008 opplevdes av meg (Jostein). Jeg sammenligner med fjorårets deltagelse som var mitt første sykkelritt.

Årets treningsgrunnlag er i mengde omtrent den samme som i fjord, men har endret form i og med at jeg i år har knappe 3 mil mot de tidligere knappe 5 mil å sykle til jobb. Til gjengjeld tok jeg meg litt lengre langturer på vei hjem fra jobb i år. Dette er behørlig dokumentert i trimmedagbok for i fjor og trimmedagbok for i år.

Den viktigst forskjellen fra i fjor er vel at jeg i år har en bedre sykkel som har gitt spesielt god uttelling i komfort og mer holdbar ferskvare. Jeg fikk ikke nevneverdig muskelsmerter og heller ikke noen punkteringer. I tillegg kan jeg bekrefte at pyriseptsalve er skikkelig effektivt mot gnagsår.

Kombinert med en sommerferieuke i campingvogn for skoleferierende barn og jobbfri mamma på Østlandet reiste jeg videre til Tronheim med sykkelen. For første gang benyttet jeg en meget behagelig sovekupè på nattoget og ankom Trondheim i passe god tid før starttid lørdag 21. juni. For de som ikke hadde anledning å hente startnummer og tidtakingschip dagen før, var det litt forvirring rundt henvendelsespunkt. Men jeg fikk da nummer og brikke i god tid og kledde på meg det jeg hadde av klær. Det var kaldere på startområde i år, så det var godt jeg tok med mer klær denne gangen. På ryggen hadde jeg en sekk med proviant som ikke var noe annet enn fire stykk sjokolader. En ekstra flaske kom godt med i den lange strekningen over Dovre. Det jeg ikke fikk bruk for var lappesaker, sykkelslange, sykkeldekk, verktøy, sykkelskosokker, sykkellås, pengetaske, nøkler, linser, GPS, snytepapir, billetter og sikkert en del andre ting jeg ikke kommer på i farten. Joda, det var fullt mulig å sende bagasje med bil, men her er det nok Josteins iboende lille Ludvig som stikker fram. På sykkelen satt de godt brukte Imsdalsflaskene fylt med vann fra Oltedal. Pappa (68) og lillebror (Eivind) debutert med start fredagskveld, og jeg utfordret med først i mål.

I år som i fjor tok jeg følge med puljens tet. Mens jeg forserte ved Elgseterbrua hørte jeg kommentaren "herlig", men jeg hørte ikke lignende kommentarer senere i rittet. Til å begynne med var vi fire stykker. Den sprekeste så jeg sist like etter Dombås, da hadde ikke jeg noe lyst til å følge hans tempo lenger. Det var flere sykkelklubber vi nådde igjen ganske fort. Sykkelklubber har jeg aldri vært med på, så her skjer det saker og ting som er helt ukjente for meg. "Jeg reiser meg" var det ei som sa da jeg syklet på siden av en sykkelklubb. "Hææ", sa jeg og trodde jeg ble tilsnakket der jeg skilte meg ut med min grå klesdrakt som i skarp kontrast skrek etter reklameskrift og neonfarger. Hun gliste godt av meg. Forsåvidt har jeg fått med meg at det lønner seg å ligge i dragsuget av en slik gruppe, for når du ligger der sparer du på kreftene. Mens jeg lå der og følte på at jeg hadde mer å gi, så jeg en syklist tråkke forbi som en villman. "Hvis jeg skal henge på må jeg gjøre det nå", tenkte jeg. Jeg burde egentlig skjønt at han ikke skulle så veldig langt i det tempoet. Midt i klynga inntok han plassen sin og jeg var igjen på siden av sykkelklubben igjen. Villmannen jeg fulgte var bare en av de første som måtte hente inn laget sitt etter å ha stoppet for å ta på seg regnjakke og dermed var han like kjedelig kledd som meg og oss andre klubbløse som lå bak og snyltet.

Før første matstasjon hang vi i dragsuget av klubben. Til min store overraskelse syklet klubben forbi, og vi fikk det travelt med å fylle flaskene og forsøke å hente de inn igjen. Slike klubber har tydeligvis ofte egen følgebiler som forsyner de med mat og drikke. Før andre matstasjon hørte jeg ei eike på bakhjulet røk og jeg konstaterte et lite kast på hjulet. Da vi stoppet på Oppdal så jeg at brensene ikke striket, så jeg bare fortsatte. Herfra fulgte jeg en fra min startpulje som var veldig ivrig på å dra, da han var sliten, kom den en liten gruppe forbi oss, som jeg fulgte. "God tur sa den ivrige hjelperen da han oppdaget at han ikke kunne følge etter. Puljens sprekeste ble innhentet av den puljen som jeg nå hang på, og det var som å treffe igjen gammel kjenning. Men som sagt, sykkelklubbene stopper på helt andre plasser enn oss frittstående, og vi ble fort en bitteliten gruppe igjen. Plutselig var det Säfflecyclisterna som stormet forbi. Jeg var den eneste som ikke klarte å henge på, og måtte jobbe meg opp mye av Drivdalen på egen hånd. Men i mellomtiden hadde svenskene også hatt en matpause og kom stormende forbi meg på toppen av Dovre igjen. Der var det skikkelig motvind, og godt å ligge i dragsuget av store svensker. Svenskene hentet meg med andre ord inn, og like før bakkene ned til Dombås var jeg igjen på siden av puljens sprekeste. Her var det forresten to syklister som kjørte i hverandre slik at de spant om hverandre bortover veien. Heldigvis var dette lengre bak i feltet hvor det var nok glisent til at vi andre ikke ble involvert.

Men på matstasjonen på Dombås var det populær varmmat, så der skulle alle inn. Jeg fikk fylt flaskene, men hadde ikke noe lyst til å stille meg i matkø. Jeg tok meg banan og stakk videre. Ned Gudbrandsdalen var det medvind, så det gikk rimelig greit unna å sykle på alene også. Matstasjonen på Kvitfjell hadde Birk Sport servicepersonell. Siden det var butikkjeden jeg hadde handlet sykkelen av, måtte jeg bare vise dem eiken som hadde røket. Dessverre hadde de ikke riktig eike med, så det eneste jeg fikk utrettet var stripsing av eiken og en litt lengre matpause. Riktignok mistet jeg gruppen som jeg fulgte, men den ekstra lange pausen gjorde at jeg kunne jobbe bedre på egen hånd videre til Lillehammer.

Traséen fra Hamar til Minesund fulgte i år sideveier i motsetning til i fjor da den fulgte E6. Mer bakker og svinger, litt mer utfordrende men samtidig kanskje mer inspirerende og motiverende. For hver matstasjon jeg stoppet på sendte jeg melding om hvor jeg var og leste meldinger om hvor Eivind og pappa var. Jeg skjønte at jeg hadde rimelig sjanse til å ta dem igjen. Verken Eidsvoll eller Kvam stoppet jeg på matstasjonene. Like etter Kløfta hadde jeg innhentet Eivind og pappa. De hadde nok tatt meg hvis de ikke hadde hatt to punkteringer.

Eike nummer to ble funnet røket på sykkelen vel hjemme i Oltedal. Om dette er en del av historien, vites ikke.

Klipp fra resultatlisten på www.styrkeproven.no:

Punkt/sted Akk.Tid Splitt km/t min/km
Dombås 200 km 7:03:06 7:03:06 28.36 2:07
Lillehammer 350 km 12:23:13 5:20:07 28.12 2:08
Eidsvoll 480 km 17:37:58 5:14:46 24.78 2:25
Oslo 540 km 20:11:59 2:34:01 23.38 2:34
[ mere informasjon ]


Offisiell starttid 9:10:03
Reell starttid 9:10:05
Brutto tid 20:11:59
Netto tid 20:11:57

Plass

brutto / netto
Aldersgruppe 275 | 275
Kjønn 966 | 966
Over all 1012 | 1012



Plasseringer


Punkt/sted Akk.Tid Alders gruppe. Kjønn O/A Splitt Alders gruppe. Kjønn O/A
Dombås 200 km 7:03:06 191 596 610 7:03:06 191 596 610
Lillehammer 350 km 12:23:13 256 906 943 5:20:07 310 1179 1243
Eidsvoll 480 km 17:37:58 266 923 966 5:14:46 283 1005 1058
Oslo 540 km 20:11:59 275 966 1012 2:34:01 324 1213 1271




Navn Sist sett Tid / Klokkeslett Plass
Alders gruppe.|Kjønn|O/A
Eivind Berre Oslo 540 km 32:08:00 / 6:18:02 443 / 1722 / 1840
Eirik Berre Oslo 540 km 32:08:02 / 6:18:04 83 / 1723 / 1841

Punkt/sted Akk.Tid Splitt km/t min/km
Dombås 200 km 11:28:56 11:28:56 17.42 3:27
Lillehammer 350 km 19:37:54 8:08:58 18.41 3:16
Eidsvoll 480 km 27:16:37 7:38:44 17.00 3:32
Oslo 540 km 32:08:00 4:51:23 12.36 4:51







26.1.08

Nytt bosted
Fra 7. februar er ikke Kjedeveien 24 i Spydeberg lenger bosted for familien. Nytt bosted er Moen 26 i Oltedal. Nedefor finner du klipp fra annonsering av det nye bostedet:
___

Oltedal - Innholdsrik enebolig med stor tomt.
Innholdsrik enebolig beliggende rolige og barnevennlige omgivelser i Oltedal. Det er kort vei til butikk, skole, barnehage og flotte turområder

Bilder:
Moen 26, Oltedal

Beskrivelse
Innh: kjeller: Uinnredet.
Innh: 1 etg: Hall, bad, wc, vaskerom, soverom, stue og kjøkken.
Innh 2 etg: Gang, bad, 3 soverom og loftstue.

Parkering i garasje, samt på egen eiendom.

Adkomst
Kjør til Oltedal. Ta inn Bygdaveien ved Lafthuset. Moen kommer da op venstre hånd.
Beskaffenhet

Stor opparbeidet og beplantet tomt.

Info
Adresse: Moen 26, 4333 Oltedal
Boligtype: Enebolig
Eieform: Eier (Selveier)
Soverom: 4
Boligareal: 222m²
Bruttoareal:329m²
Byggeår 1974
Tomt 968m² eiet
Kommune 1122
Gnr 14
Bnr 211