13.7.09

En spurv til jorden

I går ble frokosten avbrutt med en smell fra kjøkkenvindt. En flekk med smådun midt på vinduet vitnet om at en fugl hadde kollidert. "Kanskje den ligger på bakken og spreller?", sa jeg. Før jeg fikk sukk for meg var alle utenfor og betraktet en spurv som om skalv. Den var tydelig skadet på venstre øye og manglet litt av fjerdrakten i nakkepartiet. Den ble fort helt rolig, og etter hvert kald og stivnet til. Den hadde antagelig knekt nakken i sammenstøtet med vinduet. Det var bare en spurv. Men den fikk ganske mye oppmerksomhet av alle i familien. Det fikk meg til å tenke på at det er en til som gir sin oppmerksomhet til at spurv faller til jorden. Og det for å gi tilkjenne hvor mye mer oppmerksomhet vi mennesker får og hvor mye mer vi er verd.

"Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far, faller ikke en av dem til jorden. Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. Frykt derfor ikke, dere er mer verd enn mange spurver." Matt. 10,28-31