8.11.03

Natursti i Spydeberg

På bildet til venstre går guttene inn en traktorvei på Mailund i Spydeberg 8. november 2003. Det skal være fire av dem, men en av dem står kom litt for nært pappa. Med sola rett imot fikk dette bildet stemningsfulle solstråler som gjorde det hele til enda mer dust enn det faktisk var. Langs denne traktorveien trillet jeg ei barnevogn også. Med breie hjul gikk det ganske bra helt til naturstien ble ei hinderløype av kraftige røtter. Bildet kan også lastes ned med 300 Kb og 1Mpixel oppløsning. Da er bildet litt stor, så det kan ta litt tid å lasted det ned. Bildet vil da kunne egne seg for eksempel som bakgrunnsbilde i Windows. Oversikt av alle bilder med full oppløsning legges forresten fortløpende ut på albumsiden. På bildet til høyre, er vi kommet inn i skogen. Det er litt mørkt og skummelt, men ikke mer enn at det bare er spennende. Her ser vi de fire eldste i tripp trapp tre firsko (eller noe sånt). Det ser nesten ut som jeg tar bildet i fugleperspektiv, men det er bare en liten dal hvor jeg står på den ene siden og tar bilde av de andre som går opp den andre siden. Helt fremst går Kristoffer med blinkende refleksbånd. Det er malt en “L” på trærne lags stien. På den måten kan vi vite at det er en oppmerket sti vi følger. Ganske praktisk får man si. Dette fungerer fint helt til vi kommer til hogstfelt. For da er trærne med “L” på blitt til do-papir, sagrasp, støv, kvist, fuglekasser og alt mulig slikt. Pussig, ikke sant. Videre langs stien fant vi ei maurtue. Den var ganske stor, men det var ikke akkurat det som var så spesielt. Den var ganske ødelagt. Noen hadde laget hull i den slik at den hadde fått både øyne, munn og nesten nese og ører også. Det var ikke pent gjort. Siden det mest sannsyslig bare er naturvenner som går i naturstien, er det nærliggende å anta at dette er naturens eget verk Så sent på høsten var det heller ikke så mye liv i tua. Som du ser, har tua også et skjevt smil, så maurene fikser sikkert opp i dette til neste år. “Se, en mann med hodet i jorda og rompa i været”, sa Krisoffer. Det er Kristoffer som er fotografen. Dette ble ganske komisk. Nesten som strutsen som prøver å gjemme seg med å stappe hodet under jorda. Det kan også se ut som mannen ikke kommer seg løs, men har satt fast hodet i bakken. Eller kanskje han sier klar, ferdig, gå og tar sats for å springe opp stammen til treet forran seg. Uansett er det ikke særlig pent av han å ikke ha på seg bukser. Vi går i alle fall videre. Kanskje vi finner flere røtter som kan ligne på noe annet enn bare røtter? Da er det at Andreas sier. “Der er det en firfirsle”. Andreas er fotografen. Andreas forklarer at firfirsla kryper nedover mot venstre. Selv synes jeg ikke denne er så opplagt som den forrige figuren, men fantasien er imponerende. Her var det i alle fall nok av røtter, og det varte ikke så veldig lenge før det ikke var tilrådelig å dra med seg barnevogna lenger. Da satte vi oss ned og drakk kakao. De eneste vi traff på var et eldre par som møtte oss der vi rastet.

12.10.03

Bygging 2003

Byggeprosjekter i Kjedeveien 24 sommeren 2003 har vært soverom i kjeller og flyting av garasje. Midt i bilde til venstre vises kjellervinduet som er satt inn og tilvendtre skimtes garasje som er flyttet. Her vises garasjen bedre. Nå er det god plass både foran og på sidene av garasjen. Garasjen står egentlig på perler for at den høye minibussen skal komme inn. Men det dekker vi bare med gammel bølgeblikkplater som jeg fant uner frokosttrarassen som vi rev for å få flyttet garasjen. Ikke smellvakkert, men dog. Bildet til venstre er tatt fra den andre siden av Gelendeveien. En tildels trafikkert vei som enkelte muligens tror er Spyderbergs rallybane. Petter Solberg er ikke en av dem ;-) Bildene er tatt 12. oktober.

17.6.03

Rotte tatt

Ved en ren tilfeldighet ble det tirsdag 17. juni 2003 tatt ei rotte i Kjedeveien. Plutselig kom Daniel(3) springene og sa: "Det er ei rotte på den andre siden av huset!" ja, ja. Tenkte jeg. Fantasien har det aldri vært noe galt med hos guttene. Men gutten hadde helt rett. Ei rotte hadde tydelivis prøvd å komme igjennom nettingen, men der hadde den satt seg fast og på den måten endt sine dager. Guttene har lekeplass med sandkasse under terrassen. De vipper opp ei luke av netting for å komme inn, og om kvelden har vi ned nettingen slik at kattene ikke skal bruke sandkassen som utedo. Det var Andreas(5) som skulle løfte opp luka, men slapp den fort ned igjen da han oppdaget at det hang ei rotte på. I alle fall er det greit å vite at vi har ei slags rottefelle - "i tillefelle rottefelle"

7.6.03

Tomas

Tomas ble født med keiserkrone hjemme 7. juni 2003. Da var han 3800 gram og 52 centimeter påsokkelesten. Navnet betyr tvilling, og det synes vi passer bra. Hans tivlling bror / søster fikk ikke leve, men gikk bort med tidligabort. Ultralydbildet er tatt en god stund etter at han ble alene i magen.

Keiserkrone betyr at “sekken” som barnet er i som foster er intakt selv etter at hodet er kommet ut. Som regel gråter barna når de blir føsdt, men Tomas nøs to kraftig nys. Etter hvert gråt han riktignok en aldri så lite skvett også, men utmerker seg som blid, rolig, snill, raper lett etter måltid og har lett for å sove.

Tomas er døpt i Heli kirke 7. september 2003. Turid og Asbjørn er faddere. Heli krike er en av tre kirker i Spydeberg. Litt morsomt å vite at de tre siste guttene er blitt døpt i hver sin Spydebergkirke.

Liker å sitte i vippestol og se på de andre, eller engasjere seg selv med lekestativ og andre leker som han får tak i. Han har allerede (før han er seks måneder) begynt å si mamamamamamamama og papapapapapapa med varierende ordlengde. Hvis vi vil at han skal sove, gir vi han en narresmokk og gulpeklut over ansiktet – var det noen som slo av lyset?


2004 - Tomas 1 år
Tomas får gjerne alle til å le med sine grimaser når han med et klovnesmil myser vibrerende med øyelokkene. Tomas prater som en foss. Etter aksenten å dømme kunne det gjerne vært en blanding av swahili og russisk. Noen strofer er helt norsk, sånn som ”nei, du”, ”nei, da”, ”nehei” og alle de andre varianteen av ordet ”nei”. Selv om han greit fikser ordet, får det helst klare seg med nikk som bekreftelse! Mens Tomas ligger i senga, klarer han å få høyre arm og venstre fot utav nattdrakten (heldrakt) samtidig med at at han putter venstre fot oppi høyre erme. Litt av et syn.

Det første leveår er han av personlighet snilt, rolig og blid i forhold til brødrene. 13 måneder gammel begynte Tomas å gå. Og prater til tider som en foss i et uforståelig språk som kalles prudling. Aksenten er det derimot noe veldig kjent med. Det beste Tomas vet er kosekluten.

2005 - Tomas 2 år
Tomas (2) er fortsatt minstemann men tisser på do. "Der var du", sier Tomas når tærene stikker fram etter at han har fått tredd foten i buksebeinet. Tomas er flink til å herme. Det gjør han når pappa og mamma håndhilser på fremmede. Det gjør han også når pappa peller seg i nesen. Tomas vandrer gjerne på egen hånd uten å sinke. Uten netting og intens bevoktning blir det fort leting i hvilken som helst retning. Wenche skulle ta fingerleken på Tomas: "Tommeltott, Slikkepott, Langemann, Gullbrann og Lille Petter spillemann". Men på venstrehanda ble det bare
"Tommelæsj...". Tommelen på venstre hand var krokbøyd og stiv. Operasjon "seneskjedespalting" er utført. Tomas var kjempeflink og fikk masse skryt.


2006 - Tomas 3 år
Wenche tok Tomas på fersken i skapet i det han nasket tyggis og prøvde å få av papiret. "Nei, du får ikke tyggis nå", sa Wenche. "Jo, jeg har lyst på tyggis", sa Tomas. Da Wenche tar fra Tomas tyggisen, sier Tomas: "Jeg har tatt på'n asså!". En lørdag kom han gråtende så sårt inn på grunn av at han hadde slått seg. På kjøkkenet hadde Wenche ordnet lørdagsgodt. I det han da kom inn i kjøkkenet forvandles, i samme åndedrett, den såre gråten til den yndigste "kan jeg få?". Wenche spurte hva han skulle ha på brødskiva. "Nugatti, - 20 meter", svarte Tomas. Tomas liker å få hårklipp. Sist sto han lenge i speilet, gjorde grimaser og beundret seg selv etter hårklippen. Tomas låste seg også inne på et soverom. Kristoffer(10) kom heldigvis på at Tomas kunne putte nøkkelen under døra. Da gikk det fint å få seg ut. Bli og fornøyd trippet Tomas ut av soverommet i det han sa: "Nå va vi mart". Ellers har Tomas lært seg at det ikke heter "pattekus", men kattepus. Tomas har hatt for vane å si til mamma: "Du er heldig du, mamma", i det han gir mamma godkinn.


2007 - Tomas 4 år
Det er ganske stilig å høre på når Tomas skal si chips. Det er litt vanskelig å gjengi det skriftelig, men den riktige versjon av den første vislelyden blir ekspidert ganske mye forsinket: "sips - sj". Tomas stilte seg en dag i ytterdøra for å tisse på gulvet i bislaget. "Nei!", hylte Wenche. "Ja, men jeg gjorde det i går", sa Tomas. Da fikk vi forklaring på hvordan runde isflekker oppstod utenfor ytterdøra.



2008 - Tomas (5)
I det vi trosser den kalde vinden og går oss en tur i Spydeberg i januar, kommer det fra Tomas: "Kan vi ta oss en is". Tomas får elmotorsykkel mot at han slutter med narresmokk. Siden har han ikke rørt smokken. Men det var mer stas da barna senere fikk en brukt elbil som har hengt seg opp på hurtiggir. Tomas var vandt med å gå i barnehage i Spydeberg og var fornøyd med å begynne igjen i Oltedal i august. Til venstre bader Tomas på Stranda i Oltedal.