18.2.00

Daniel

18.01.2000 ble Daniel født kl. 03:50 på Fredrikstad sykehus. 49 cm lang og 3520 gram tung. Fosterbildet er kommet til rette, men scanning gjenstår. Ikke det at han er så lettgjenkjennelig på fosterbildet, men det er greit med påminnelsen om at han hadde det samme menneskeverdet da også.

14.05.2000 var det dåp i Spydeberg kirke med Hermann og Katja, John og Aud som faddere. Trygve Botnen døpte, men det er vel og merke før ekteskapsbruddet.

2001 - Daniel 1 år
Stakkars Daniel, han har det tøft når han skal bryne seg mot de to største. Men han er tapper. Hans store våpen er hans enorme stemme. Det hadde vært interessant å målt desibel når han setter i gang. Jeg (Jostein) for min del har plassert et par øreklokker ved stellebordet, og de bruker jeg flittig. For nesten hver gang jeg skifter på han, er det for at han også skal ha på seg nattdrakt. Så her har ikke jeg noe godt utgangspunkt for opparbeiding av den gode kjemi. Det siste sprellet gjorde han sist onsdag da jeg var på seminar med jobben. I det Wenche fikk besøk av Turid Espeland, fikk vi samtidig besøk av ambulansen. Turid måtte ta over barnepass i det Wenche ble med ambulansen i full sirene og blålys. Daniel var plutselig blitt pasient med lampeolje i magen. Hotelloppholdet mitt gjorde en brå slutt og i stedet for overnatting på et ensomt hotellrom, ble det overnatting på sykehus sammen med Daniel. Heldigvis kan vi konstatere at gutten ikke har tatt det minste skade, og har nok heller ikke fått med seg at man ikke skal drikke lampeolje. Sikkerhetstiltak pågår.

Ved ett og halvtårsalder har gutten en orginal språkdrakt. "Asta" betyr Andreas, "Æsta" betyr Kristoffer, "happedin" betyr havregryn, "jegokke" eller "jekok" betyr yoghurt, "sappebi" betyr lastebil, "såkko" betyr sukker eller kanskje "sukker også". Ved toårsalder har vi en viss forbedring slik at for eksempel Kristoffer uttales "Koffe". Selv i treårsaldere har vi visse spreke uttrykk som “Krell i mottemat” som da betyr “Makrell i tomat”.

2002 - Daniel 2 år
Daniel lever opp til barnesangstrofen "…og Daniel så modig han". Da det var litt mildvær(3. desember), rullet vi en kjempediger snøball oppå snøhaugen i gardsrommet. Foran fungerer denne som en stillas. Bak øker den fallhøyden med en meter. De største kan nå skli helt bort til garasjen, men Daniel strever tappert for å komme seg oppå. De gangene han ikke ramler ned bak, blir det alt annet enn elegant sklietur. Da må han gråte høyt, men hvem er det som strever seg oppå igjen…

2003 - Daniel 3 årDaniel har matvett og er rund og god i kinnene. Dette har han tydelig vis igjen for; han var den eneste som ikke ble dårlig sist vi fikk omgangssyke. Han blir forresten veldig lei seg når ingen andre i barnehagen er syk., for han har dagplass og får være der når noen er borte.

Vi ser at han allerede er flink til å tegne og lager gjerne ansikter med øyne, munn og nese. Ellers henger han på de elder og er flink til å sloss om lekene. Ute sykler han gjerne trehjulsykkel og sparkesykkel, leker i sandkasse og husker.

Daniel sutter på tomflaske (tåteflaske) når han skal sove og tar med seg flaska og puta fra senga for å kose med disse på dagtid. Da trenger det ikke gå så veldig lang tid før han sovner.

han er glad i å lede de andre i å be Fadervår høyt. Håper han kan tenke seg å fortsette med det!


2004 - Daniel 4 årDaniel er fortsatt glad i mat. I ett slurp går spagetthien inn munnen, og da er den allerede i magen. Her trengs det ikke noe unødvendige tygg. Litt ekkel tanke at den allerede er i magen mens den ennå henger ut av munnen. Daniel sykler nå tohjulsykkel uten støttehjul, og det minker jamt og trutt med uhell uten bleie.


2005Daniel (5) er ivrig i å gå på ski og å sykle. Daniel stabbet på ski etter storebrødrene, farfar og pappa opp i fjellet på isfiske i påsken. Han har ikke noe problem med å følge Kristoffer og
Andreas på sykkeltur. Han er familiens ivrigste bademenneske. Mat er godt. Han måtte gråte sine modige tårer en gang vi ba han om å spise bare litt til frokost siden han hadde kastet opp. Vi gav etter, han spise seg mett og maten berget fint.


2006Ved skolestart fikk 1. klassingene utdelt navnelapper. Daniel (6) så lappen sin før den ble lest opp. "Det er min", sa han og gikk fram for å få den festet. Da måtte vi glise litt. Selv om Daniel første skoledag ikke ville at pappa skulle forlate skoleområdet, klarer han seg veldig godt nå. Etter alt regnværet her i Spydeberg i det siste, kommenterte Daniel at det kan bli "overforsvømmelse" av slikt. (Overforsvømmelse er sikkert verre enn oversvømmelse...)


2007
"Jeg er skrubbmett", sa Daniel etter at vi hadde spist middag en dag i januar. Under fri nattverd sperret Daniel to interesserte øyne opp i det han sa: "Er det Jesu blod?". Flere med han reiste seg opp på stolen for å se hva som var oppi koppene. Det var tydelig at de for alvor tenkte over hva som ble sagt om altervinen og at de tok det bokstavelig.


2008 - Daniel (8)
I mai fikk vi kaniner. Daniel er den som er flinkest med å stelle dem. Hvis han en kveld oppdager at han har glemt kaninene, blir han fortvilet av bekymring for dem og får ikke roet seg før de i det minste har fått, om ikke stell, så i alle fall mat. "Nå er det lenge siden kaninene har fått gulrot, så nå må du kjøpe mer gulrøtter, mamma", kan Daniel si. Daniel var også flink til å bade i sommervarmen. Til høyre ser du Daniel som brannmann på brannvernsdagen i Oltedal.