14.12.08

julebrev 2008

Oltedal, 14.12.2008

Kjære venner, kjente og famile!

Her kommer julebrevet som i år har skiftet undertittel. Det heter ikke lenger familien Berre i Spydeberg, men familien Berre i Oltedal. Oltedals fasiliteter kan forhåpentligvis siles ut av nedenstående kontekst. Det er ikke bare i Oltedal det skjer. Det er vinterskiføre litt lenger opp i fjellet, søndagsskole i Maudal, jobbing i Sandnes og ferieavvikling til Trøndelag via Østlandets "gamle trakter".


Jostein (38)
Brevet får begynne med Jostein denne gang siden det er han som har gjort seg skyldig i adresseforandringen. Endringen er formelt sett ikke så stor; fortsatt offentlig ansatt og jobber med drifting av offentlig IT-system, heretter som kommueansatt i Sandnes kommune. Teknisk sett er Oltedal valgt som bosted på grunn av boligmarked. Personlig på grunn av at det er en dal og stemmer mer overens med oppvekstens stedsnavn og beskaffenhet. Men det begynner å bli vel langt til Trøndelag. Oltedal ligger i regionens nordøstre hjørne og heldigvis i riktig retning med tanke på reduksjon av luft- og veiavstanden til Trøndelag og verdens egentlige navle. Til høyre gyver Jostein løs på ei rot som står i veien for campingvogna.

Wenche (37)
Wenches valg av bosted hadde nok mer med husets innholdsmessige utrustning å gjøre. I september begynte Wenche også som kommuneansatt i Sandnes kommune. Jostein har ikke vært inne å tukla med kommunens IT-system for ansettelse, altså! Wenche jobber i småbarnsavdeling i den nyoppstartede Sandvedhaugen barnehage. Erfaring med egne 6 barn samt noe vikariering på barnehage i Spydeberg var tilstrekkelig grunnlag til snarlig ansettelse. De ble imponert da hun fortalte at hun i januar jobbet 60% i barnehage etter Jostein var reist til Rogaland og hun var alene med 6 barn. Til venstre er Wenche iført en drakt som hun har strikka selv.

Kristoffer (12)
Kristoffer reiser for første gang alene med fly til konfirmasjon i Trøndelag i mai. I august har han besøk av kameraten Marius fra Spydeberg. Han ble med etter at vi camperte der på tur hjem fra ferie. Etter at vi har fått oss nytt piano, tar Kristoffer Indianna og Tomas på fersken i det de står på tangentene og tramper Nordheimmusikk med føttene. Det var litt skjevt og skakt oppi pianoet etterpå. I september reiste Kristoffer med pappa til regionsykehuset i Oslo og fikk friskmeldt ryggen. Etter at mamma også begynte å jobbe, har Kristoffer ansvaret for husnøkkelen slik at de kommer inn etter skoletid. Kristoffer har til og med flere ganger hentet Indianna og Tomas i barnehagen. Til høyre er Kristoffer fanget av Andreas' hov.

Andreas (10)
Andreas fikk moblitelefon(950 96 730) til bursdagsgave i mars. Ketchup er veldig godt. Takket være ketshup, har det utvidet seg en ny horisont av middagsmat som smaker godt. Andreas ville ikke begynne på fotballtrening i høst, men jeg tror han er ganske interessert i fotball likevel og spiller en del med småbrødrene. Men det ender som oftest med at de minste kommer inn på grunn av stygge taklinger. Treffsikkerheten kan oppøves en god del. Det vitner et knust kjellervindu om, som sto 90 grader i forhold til skuddretning. Til venstre leker Andreas seg med vaffelkake.

Daniel (8)
I mai fikk vi kaniner. Daniel er den som er flinkest med å stelle dem. Hvis han en kveld oppdager at han har glemt kaninene, blir han fortvilet av bekymring for dem og får ikke roet seg før de i det minste har fått, om ikke stell, så i alle fall mat. "Nå er det lenge siden kaninene har fått gulrot, så nå må du kjøpe mer gulrøtter, mamma", kan Daniel si. Daniel var også flink til å bade i sommervarmen. Til høyre ser du Daniel som brannmann på brannvernsdagen i Oltedal.

Eskil (7)
I april reiser hele familien opp til Hunnedalen og er der litt i snøen og finværet. Eskil tar ut og fyker ned bakkene på akebrettet og treffer innertier'n på et "tihål". Ikke så greit å se slike hull. Akkurat som i berg- og dalbane, ble han plutselig vektløs. Med hendene i været og et hyl, ble han bare plutselig borte. I mai kom Eskil i nærkontakt med en liten hoggorm og "vart skræmt, ja". Heldigvis ble han ikke bitt. Til venstre bader Eskil i Oltedalselva.

Tomas (5)
I det vi  trosser den kalde vinden og går oss en tur i Spydeberg i januar, kommer det fra Tomas: "Kan vi ta oss en is". Tomas får elmotorsykkel mot at han slutter med narresmokk. Siden har han ikke rørt smokken. Men det var mer stas da barna senere fikk en brukt elbil som har hengt seg opp på hurtiggir. Tomas var vandt med å gå i barnehage i Spydeberg og var fornøyd med å begynne igjen i Oltedal i august. Til venstre bader Tomas på Stranda i Oltedal.

Indianna (2)
"Å, kor det bles", sier Wenche. "Å det bles" hermer Indianna. Tomas fornærmet Indianna og beklaget omsider motvillig til Indanna: "Jeg er lei meg". "Nei!", svarte Indianna strengt og bestemt, "Jeg er lei DEG.". Indianna sier ikke lenger "Ekkel", men ganske tydelig "Eskil" til Eskil. "Pappa skal spille på bægebægepesen" sier Indianna. Bægebægepesen betyr bærbare pc'n. Indianna var ikke helt frisk og sovnet stående mot sofaen med kun overkroppen og kosekaninen oppi. Ikke alltid like interessant å legge seg i senga si selv om man er liten og ikke helt frisk.

I august var alle barna med på en tur til en av de nærmeste utsiktspunktene. Her ser du bilde fra denne turen hvor vi ser ut over Oltedal. Hvis du ser godt etter, finner du en rød runding der vi bor.

Må vi ikke glemme "han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle (Rom. 8,32)."

God jul og godt nyttår fra Berre i Oltedal.

Ingen kommentarer: