24.12 2008 er første julekveld i Oltedal for familien Berre. For
første gang er svigerforeldre på besøk. Jueltreet er på plass,
ferdigpyntet og større og flottere enn noen gang. Peis har vi ikke hatt
før, så Jostein blir bedt om å fyre i peisen. Hyggen og julestemningen
sprer til et klimaks i takt med tiltagende spraking fra peisen.
Da kalkunen er fortært, er det blitt en merkelig god trekk i peisen
samtidig som det ryker inn fra ovnen ved siden av. Vi åpner dører for å
motvirke røykutvikling samt for å lufte ut, men det blir bare verre. Et glupt
hode kommer på å sjekke på loftstua. Kristoffer springer opp, men bare
klapper igjen døra med en gang. Der er det veldig mye røyk. Merkelig
nok er har ingen røykvarslere begynt å pipe. Da jeg sjekker i ovnen på
loftet, er den varm. Fra ovnsdøra ser man rett inn i skorsteinsløpet,
og den er som ei ildkule. "pipebrann", roper jeg, et par minutter før
røykvarslerne.
Wenche ringer etter brannbil, og de er her på kun kort tid. Når de er
her, står flammer og gnistsprut opp pipa. De spruter litt vann mot pipa
før de klatrer opp og bekjemper flammene med salt. Etter hvert feier de
pipa, og tar ut flere bøtter med aske. Brannmannen som var først oppe, forteller at pipa var så tett at det knapt nok var plass til en
knyttneve i hullet.
Heldigvis er det lokal brannstasjon i Oltedal. Dessverre blir denne
muligens nedlagt til fordel for en vannfontene i Ålgård. Feiervesenet her feier ikke skorsteiner hyppigere enn hvert fjerde år.
Konklusjonen må nesten bli at feierutinene er moden
for gjennomgang. Bortsett fra dette er Gjeldal en fin kommune å bo i...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar