Det er først og fremst en tale av Severin Tobiassen som er lagt ut på forkynn.no som har fått meg til å stanse ved dette bibelverset. Verset viser at å gi hjertet til Herren, har sammenheng med å ha lyst til Herrens veier.
Det er Gud selv som ber denne korte bønnen. Han vil ikke tvinge til seg hjerte, men ber om å få mitt og ditt hjerte. Det alvorlige med å ikke bønnhøre Herren, er at vi da er et djevelens bytte. Hvis vi beholder hjertet for oss selv og går (har vår lyst i) våre egne veier, er det egentlig djevelen vi har bønnhørt.
I sendebrevet til Laodikea i Åp.3,20 sier Jesus til menigheten at han står ved døren og banker. Jesus, som skulle være innenfor, er kommet utenfor. Det er lite trolig at de bevisst har kastet Jesus ut, men han har mest sannsynlig blitt fortrengt. Selv om vi en gang har gitt hjertet til Jesus, må vi nok regne med å måtte gi det tilbake igjen, for vi er så tyvaktige til å ta det tilbake igjen.
Gud er egentlig den rettmessige eier av ditt og mitt hjerte. Han har skapt oss. Og etter at djevelen har røvet oss, har han kjøpt oss tilbake med sitt eget dyre blod. Dette gjorde han til tross for at hjertet vårt egentlig er så ødelagt av synden at han egentlig ikke kan tåle det. Tenk å legge sitt syke hjerte i Herrens hånd. Det kan ikke ligge tryggere enn akkurat der. I Esekiel 36.26 sier han at han vil bytte ut steinhjertet og gi oss et kjødhjerte. Herren vil tenne hjertet i brann med den ekte ilden som bare hans evangelium kan gi. Kun da kan vi bli skikket for Guds rike og leve rett for han.
Jesus, det er mer enn meget At jeg deg til gave fikk,
Ta mitt hjerte som ditt eget, Sett det i den rette skikk,
Så jeg alltid glad og mild Roper: Herre, som du vil!
Sitat fra sangboken "Syng for Herren", nr. 524
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar