Inspisering av leirskred

Søndag 17. desember 2006 var en etterlengtet solskinnsdag etter en uvanlig regnfull høst. Hva er da mer naturlig enn å ta seg en tur i finværet. Familien delte seg til å begynne med. Mamma tok med seg de tre minste og gikk snarveien langs E18, mens pappa tok med seg de tre eldste barna pluss kamera og en mer landlig omvei. Bildet til venstre viser jordene mot Fossumkollektivet. Rimfrost dekket landskapet og gjorde den solfylte dagen enda mer lys og fin. Alle sølepyttene var dekket med fin is over alt hvor vi kom, men ble etterlatt behørlig knust og smadret. Slik skal det jo være når barna får utfolde seg i Guds frie natur! Gjennom skogen vi ser til venstre på den disige horisonten gikk vandringen. Det ble ikke skikkelig fart på guttene før de nådde skogen, men da gikk det unna. På den andre siden av skogen ligger Fossum batterier. Ned fra denne festningen er det tilrettelagt en sti med trappetrinn og gelener mot Glomma. Til høyre ser vi barna på full fart ned for å være sikre på å komme fram før mamma. Det skulle vise seg at de klarte det med god margin. Da var det på'n igjen med den vanlige sporten med å få ting til å falle fra brua for så å drukne i Glommas skumle malstrømmer. Da passet det fint at "nélo" fra et grantre ventet på barna ved foten av trappa. Konglene forsvant fort i dypet, men lengre grener holdt seg bedre opp på overflaten. Kvistene har nok endt sitt liv som et lysglimt i lyspæra. Et par hundre meter lenger borte er vi kommet til reisens endemål. Det er ikke mange dager siden trafikken ikke kunne gå gjennom denne veistubben av E18. De brukte hele tre dager for å sikre området. Nå ligger det masse stein i skråningen og høyspentmasta er bardunert og frakoblet for strømføring. Den vil etter sigende bli satt opp en annen plass. Det var godt at den ble stående igjen der oppe og ikke ble tatt med av leirskredet. Det kunne blitt en gnistrende fornøyelse om den hadde blitt med. Vi ser E18's autovern mellom oss og der leirskredet har vært. På tur hjemmover stakk vi innom Østereng gård og sagde oss et juletre. Dette er første gang vi har vært på selvhogst og skaffet oss juletre i Spydeberg. Daniel var snar med å spørre om å få sage treet. Med litt hjelp fikk han gjort det på en perfekt måte. Treet var ikke større enn at de tre (fire?) største guttene kunne bære det helt hjem. På bildet til høyre ser vi bomstastjonen til høyre og plantefeltet på Østereng gård til venstre. Familien Berre kommer i forgrunnen opp gangstien med juletreet nesten som liten "fanesak" (eller kanskje vi kan si som en stor "grønnsak")...

Vel hjemme viste skrittelleren nesten 10 000 steg og 7,5 km. Barna lekte ekstra stille og rolig resten av kvelden. Det var bare de minste som gav uttrykk for at de var slitne, Men med mange kilometer, masse sol og juletrebæring var nok en fin utfordring for de eldste også. Med hensikt er det ikke presentert bilder av barnas ansikter her. De øvrige bildene som er tatt på denne turen finnes i et passordbelagt album for denne måneden hos Elitefoto. Her kan du se hvordan barna tar snarveien ved å hoppe gjennom tujahekken i tillegg til mange andre bilder som vi av praktiske hensyn ikke viser i denne teksten.

Indianna

Indianna Desirè (den etterlengtede), med trykk på første stavelse etter trøndersk tradisjon og siste etter fransk, ble født som 6. barn 06.06.06 kvart på 6. (2880 g, 48 cm). Dette ble for oss en morsom huskeregel som også gjorde det lettere å huske tidspunktet for fødselen til hennes minste storebror som er 3 år før på 30 timer nær. Indianna er ei skikkelig kosejente, noe som skiller henne markant fra sine brødre.

Indianna ble som sin største storebror foræret med bedehusdåp. 17.09.2006 ble hun døpt på Langli bedehus i Skiptvet. Det var skikkelig koselig at Sigbjørn og Irene ville være faddere og at Per ville være så vennlig og komme for å døpe. Dåpskjolen er den samme hjemmestrikkede som brødrene har hatt, men med gammelrosa sløyfe selvfølgelig.

Seks måneder etter fødsel har hun strekt seg til en lende på 66 cm

2007
Like før påske er Indianna innlagt på sykehus på grunn av lungebetennelse. Her bor hun på samme rom som sin tremenning Sebastian som tilfeldigvis er syk på samme tidspunkt.

2008 - Indianna (2)
"Å, kor det bles", sier Wenche. "Å det bles" hermer Indianna. Tomas fornærmet Indianna og beklaget omsider motvillig til Indanna: "Jeg er lei meg". "Nei!", svarte Indianna strengt og bestemt, "Jeg er lei DEG.". Indianna sier ikke lenger "Ekkel", men ganske tydelig "Eskil" til Eskil. "Pappa skal spille på bægebægepesen" sier Indianna. Bægebægepesen betyr bærbare pc'n. Indianna var ikke helt frisk og sovnet stående mot sofaen med kun overkroppen og kosekaninen oppi. Ikke alltid like interessant å legge seg i senga si selv om man er liten og ikke helt frisk.